Goat Simulator 3

Førsteinntrykket mitt av Goat Simulator 3 er at det bevisst setter vanlig spillogikk på hodet. I stedet for å be meg følge en alvorlig fortelling, gir det meg en geit og rom til å lage bråk. Den innstillingen er selve poenget: Jeg kan utforske, prøve noe dumt og se hva som skjer uten å måtte behandle hver oppgave som et stort prosjekt. Det passer særlig godt når jeg vil spille litt uten å måtte sette meg inn i et komplisert system først.

Et spill for korte økter – og for å rote seg bort

Jeg synes spillet fungerer best når jeg lar nysgjerrigheten styre. En kort økt kan begynne med at jeg prøver å finne noe interessant i nærheten, og ende med at jeg har brukt tiden på en rekke uventede sammenstøt. Det er en fin kontrast til spill som hele tiden peker ut neste hovedmål. Her kan jeg selv bestemme om jeg vil følge en utfordring eller bare se hva som skjer når jeg blander geita inn i omgivelsene.

Det betyr også at spillet ikke nødvendigvis passer for alle. Hvis du foretrekker en tydelig historie, jevn progresjon eller kamp der ferdigheter og presisjon er hovedsaken, kan den løse strukturen føles for tilfeldig. Jeg ville heller valgt et mer tradisjonelt eventyrspill når jeg vil ha en klar retning og en sterk grunn til å fortsette fra én oppgave til den neste.

Små valg som gjør utforskingen bedre

Et nyttig råd er å ikke skynde seg fra én aktivitet til den neste. Når jeg undersøker et område litt grundigere, får jeg større sjanse til å oppdage utfordringer og små overraskelser som ellers er lette å løpe forbi. Det er også verdt å prøve den samme handlingen i ulike omgivelser: Et sprell som virker lite interessant på én plass, kan bli langt morsommere når omgivelsene gir det en uventet konsekvens.

Jeg ville dessuten behandlet oppdragene som forslag, ikke som en sjekkliste jeg må tømme. De gir retning når jeg trenger et mål, men hvis jeg presser meg gjennom dem uten pauser, forsvinner noe av den lekne følelsen. Et bedre tempo er å veksle mellom å utforske fritt og å ta en utfordring når den faktisk frister. Slik får jeg både litt struktur og rom for improvisasjon.

Når det passer å invitere med venner

En vanlig situasjon der spillet gir mening, er en uformell spillkveld når ingen har lyst til å lære seg et stort konkurransespill. Da kan flere leke seg med kaoset, le av uhellene og bytte på å finne på dumme mål. Det fungerer best når alle er innstilt på at underholdningen kommer fra det uforutsigbare, ikke fra en strengt balansert konkurranse der den beste spilleren nødvendigvis vinner.

Før du kjøper, bør du likevel tenke på hvem du faktisk skal spille med. Flerspiller er mest verdifullt hvis vennene dine liker fysisk komedie og fri lek; det er ikke automatisk et godt valg for en gruppe som helst vil ha taktikk, tydelige lagroller eller målrettet samarbeid. Og hvis du vanligvis spiller alene, trenger du ikke se på flerspiller som en forutsetning: Den åpne utforskingen og de små oppgavene gir også mening på egen hånd.

En geit i en verden som spiller med

Så hva handler egentlig Goat Simulator 3 om? Vel, som navnet antyder, får du ta kontroll over en geit. Men ikke bare en hvilken som helst geit – en fullstendig kaotisk en! Målet er å forårsake så mye kaos som mulig i en åpen verden fylt med muligheter. Synes du det høres enkelt ut? Tro meg, det er det ikke.

Spillet gir deg friheten til å utforske et stort landskap, fra travle bysentrum til fredelige landsbyer. Du kan headbutte folk, hoppe på biler, og til og med fly med jetpacks. Ja, du leste riktig – jetpacks! Det er en hel rekke morsomme og uventede måter å forstyrre freden på.

Grafikk og lyd setter tonen

Grafikken i Goat Simulator 3 er faktisk ganske imponerende for et spill som handler om geiter. Det er klart og fargerikt, noe som gjør det til en glede å utforske verdenen. Det er også mange morsomme detaljer å legge merke til, som de små animasjonene når geiten din slår seg løs.

Lydsporet er også verdt å nevne. Det er akkurat passe sprøtt og bidrar til den komiske atmosfæren. Geitens "mæ" blir raskt en ikonisk lyd du aldri vil glemme.

Spillopplevelse

Gameplayet er hvor Goat Simulator 3 virkelig skinner. Det er ingen fastsatte regler eller mål å nå – alt handler om å ha det gøy og være så destruktiv som mulig. Det er en rekke utfordringer og hemmeligheter spredt utover spillet som oppfordrer deg til å utforske og eksperimentere.

Kontrollene er enkle og intuitive, noe som gjør det lett å plukke opp og spille, men det tar litt tid å mestre kunsten å være en geit. Det er en del av sjarmen; du vil ofte finne deg selv leende av de absurde situasjonene du havner i.

Kaos sammen med venner

En av de mest spennende funksjonene i Goat Simulator 3 er muligheten til å spille med venner. Multiplayer-modusen lar deg og vennene dine konkurrere om å forårsake mest mulig kaos. Det er en fantastisk måte å dele latter og galskap på.

Det er også flust av minispill og oppdrag som du kan fullføre sammen, noe som gjør multiplayer-opplevelsen enda mer underholdende. Tro meg, det er få ting som slår å se vennene dine prøve å kontrollere sine egne kaotiske geiter.

Hvem bør velge dette?

Jeg oppfatter dette som et simuleringsspill med komisk kaos i sentrum, ikke en realistisk dyresimulator. Det er laget av Coffee Stain Publishing, og den rare blandingen av fri utforsking, oppgaver og fysiske sprell gjør at det skiller seg fra mange spill i samme brede kategori. Der en vanlig simulator ofte ber meg optimalisere en rutine eller bygge opp noe over tid, belønner dette spillet heller nysgjerrighet og vilje til å prøve handlinger som ikke virker særlig fornuftige.

Det gjør det til et godt valg for spillere som liker humor uten høytidelighet, og for venner som vil ha en lett aktivitet å dele. Det er mindre egnet hvis du vil ha en rolig, realistisk opplevelse med troverdige dyrebevegelser, eller hvis du blir frustrert når en komisk kollisjon forstyrrer planen. Jeg ville også tenkt gjennom hvor komfortabel du er med en PEGI 12-aldersmerking dersom yngre spillere skal være med.

Pris, forventninger og praktiske hensyn

Spillet koster 179,00 kr, så jeg ville ikke behandlet det som et helt risikofritt impulskjøp. Spør deg selv om du faktisk liker sandkassespill der underholdningen kommer av å finne på egne små mål. Hvis svaret er ja, kan den åpne formen gi mye å utforske; hvis du bare vil ha en kort, lineær komedie, er det mindre sannsynlig at du får samme verdi ut av kjøpet.

Goat Simulator 3 er et spill for Android, og det er oppført med minimumskrav Android 9. Før jeg kjøper, ville jeg kontrollert at enheten min kjører dette operativsystemet og at jeg har lyst til å spille denne typen kaos på mobil. En berøringsskjerm er praktisk når jeg vil starte en økt hvor som helst, men fri bevegelse og raske innfall kan kreve tilvenning; jeg ville brukt litt tid på kontrollene før jeg bestemmer meg for om de føles naturlige for meg.

Versjon 1.1.6.3 er den nåværende versjonen, og spillet ble utgitt 5. des. 2023. Det har 100K+ installasjoner, mens den gjennomsnittlige vurderingen er 0,0. Jeg ville ikke brukt den gjennomsnittsvurderingen alene som mål på om spillet passer for meg; med såpass særegen humor er det viktigere å vurdere om jeg liker fri utforsking og uforutsigbare situasjoner enn å forvente at alle spillere skal reagere likt.

En rytme som tåler avbrudd

Det jeg liker med den åpne formen, er at en økt kan ha flere tempo. Jeg kan bruke litt tid på å orientere meg, sette meg et lite mål og deretter skifte retning hvis en situasjon blir morsommere enn planen. Det gjør spillet lett å ta fram når jeg har et ledig øyeblikk, men det betyr ikke at alle økter automatisk blir minneverdige. Noen ganger finner jeg raskt en morsom kjede av hendelser; andre ganger må jeg selv skape retningen ved å velge et område eller en utfordring å undersøke.

Et konkret grep er å velge én enkel idé før jeg begynner, for eksempel å se hvor langt jeg kommer med et bestemt sprell, og så la spillet avspore planen naturlig. Da får jeg et lite holdepunkt uten å gjøre opplevelsen om til en plikt. Hvis jeg spiller med venner, kan vi også bytte på å foreslå slike mål. Det gir samtalen en retning uten å kreve at vi finner på et strengt poengsystem.

Hva den tullete tonen ikke løser

Humoren kan bære mye, men den kan ikke gjøre alle deler like interessante for alle. Når overraskelsen ved å skape kaos har lagt seg, kan gjentakelser bli tydeligere, særlig hvis jeg fortsetter uten å variere aktivitetene eller omgivelsene. Jeg ville derfor ikke kjøpt spillet med forventning om at hver eneste hendelse skal være like morsom som den første. Det fungerer bedre når jeg aksepterer at noen øyeblikk bare er mellomsteg på vei til noe uventet.

Det er også en forskjell på lett tilgjengelige kontroller og presis kontroll. Jeg kan komme raskt i gang, men det betyr ikke at enhver bevegelse føles nøyaktig med en gang. Når fysikken bidrar til komikken, kan et mislykket forsøk være underholdende; når jeg prøver å gjøre noe bestemt, kan den samme uforutsigbarheten være irriterende. Det er et viktig bytteforhold: Spillet er morsomst når jeg ler av at ting går galt, ikke når jeg forventer at alt skal følge en stram plan.

Før jeg bestemmer meg

Hvis du lurer på om spillet kan fungere alene, er svaret mitt ja: fri utforsking og oppgaver gir en egen grunn til å spille uten en gruppe. Hvis spørsmålet er om det passer best for samarbeid eller konkurranse, ville jeg tenkt på det som sosialt kaos først og en seriøs konkurranse langt etterpå. Og hvis du er ute etter en tradisjonell simulator, bør du velge noe annet; geitepremisset er rammen for en komisk sandkasse, ikke et løfte om realistisk dyrepleie eller et rolig simuleringsarbeid.

Det er dessuten verdt å skille mellom å være nysgjerrig på ideen og å like selve spillrytmen. Se for deg en vanlig kveld der du har en ledig halvtime, men ikke overskudd til å følge en lang historie: Da kan det være tilfredsstillende å gå inn, utforske litt og avslutte når du føler deg ferdig. Hvis du derimot trenger at spillet stadig introduserer en ny, tydelig grunn til å fortsette, kan den selvstyrte strukturen føles tynn. Det er ikke en feil som alle vil oppleve likt, men det er den viktigste forventningen jeg ville avklart før kjøpet.

En siste vurdering av stemningen

Til syvende og sist er Goat Simulator 3 et spill som ikke tar seg selv for seriøst, og det er en del av dets sjarm. Det er en fantastisk måte å slippe løs og bare ha det gøy på, uten bekymringer om poeng eller prestasjoner. Hvis du er ute etter et spill som gir deg en god latter og litt lettsindig moro, er dette definitivt verdt en titt.

Så hva venter du på? Ta på deg geitehornene og bli med i galskapen i Goat Simulator 3. Du vil ikke angre på det!